Yoko Onur – et balleliv

Siden de mener det er den 200% håpløse mora til Yoko som er grunnen til alle problemene hennes, starter de et superhemmelig prosjekt for å:

1.       Fikse drømmemannen (til mamma)

2.       Fikse drømmejobben (til mamma)

3.       Få mamma til å digge vanlige klær

4.       Få mamma til å digge vanlig mat

5.       Skaffe en kosete valp (til Yoko og mamma)

Men det går ikke helt som de har tenkt. Det var jo ikke meningen at moren skulle få jobb på jentenes egen skole! Og jakten på drømmemannen forandrer Yokos liv på en måte ingen kunne forutse …

Dette er først og fremst ei frisk og morsom skildring av to lite selvhøytidelige jenter som er midt i brytningstiden mellom barn og ungdom og kanskje tror de vet mer om livet enn de egentlig gjør.  Med sitt fargerike persongalleri der de fleste har bakgrunn fra islamsk kultur, framstiller Koca også muslimsk mangfold med en befriende selvfølgelighet som er etterlengtet i norsk barne- og ungdomslitteratur.

BOKA BLE NOMINERT TIL BRAGEPRISEN 2015, KULTURDEPARTEMENTETS DEBUTANTPRIS OG BOKSLUKERPRISEN 2015/16

Presse

Årets grenseprengende ungdomsromaner: «Koca er debutant, og hennes stemme hører jeg gjerne igjen.» NRKs litteraturkritiker Anne Cathrine Straume

«Bokens største styrke er den språklige humoren, gnisten og energien. Man får lyst til å lese høyt, både situasjoner, replikker og formuleringer.» Morten Olsen Haugen, Aftenposten

«Fletter inn kunnskap om tro og kultur på selvfølgelig vis» Maya Troberg Djuve, Dagbladet 2. januar 2015:

«Ayse Koca debuterer med sjarmerende barnebok»

«LETTBENT ALVOR: Ayse Koca berører på lettbent vis temaer som voksnes uansvarlighet og barns ensomhet i debutromanen Yoko Onur - et balleliv.»

«Koca følger barneboktrenden med å variere oppsett og skrifttype i teksten og å felle inn diverse lister. Stemmen i boka er Yokos, så gjengangeruttrykk er det mange av. Begge deler fungerer fint. Det gjør også radarparet Yoko og Kara, som med sin tyrkiske og persiske bakgrunn er en original duo og et friskt pust i den norske barnelitteraturen.»

NOMINERT TIL BRAGEPRISEN 2015 I KATEGORIEN BARNE- OG UNGDOMSLITTERATUR

Brage-juryens begrunnelse:
«Ayse Koca har debutert med en ungdomsbok der mye er stilt på hodet. Problemet for jenta Yoko er ikke at hennes unge egenvilje blir hemmet innenfor rammen av et normalt familieliv, men at hennes ustyrlige alenemor stadig skifter kurs i valg av elsker, jobb og art av selvtrening. Bestevenninna Kara mener det trengs en revolusjon for å skape ro og normalitet, og revolusjonen krever at de tar drastiske, konspiratoriske virkemidler i bruk. Også niqab kan benyttes for å skjule dem selv og deres hemmelige agenda. Mye krongler seg farlig til underveis, men de to jentene – som begge har minoritetsbakgrunn – gir ikke opp. Boka er fortalt med en varme og finstilt humor som avvæpner alle fordommer mot avvik fra det normale, det være seg seksualitet, religion eller etnisitet. Det hele faller til ro innenfor sjangeren comedy. Yoko kan integreres innenfor en ny slags familieorden med romslig plass til både det normale og det eksentrisk unormale. Og mange slags unge lesere kan kjenne seg varmt inkludert i bokas spenstige, litterære univers.» 

NOMINERT TIL KULTURDEPARTEMENTETS PRISER FOR BARNE- OG UNGDOSMSLITTERATUR UTGITT I 2014

Ayse Koca ble nominert til Debutantprisen for Yoko Onur – et balleliv. Her er juryens begrunnelse:

«Boka er et friskt og nødvendig tilskudd til det knippet med bøker 10-13-åringer har å velge mellom. Yoko er 12 ½ år, snart tretten, og frustrert. Veldig frustrert. Det hun ønsker seg mest i livet, er en normal familie. Hun lever sammen med moren sin, som er 200 prosent unormal. Bestevenninna Kara vil hjelpe henne, og sammen drar de i gang et prosjekt med til dels radikale tiltak for å skape endringer i Yokos liv. De ville påfunnene deres fører til masse kaos og trøbbel, men får også positive følger.

Yoko og Kara har muslimsk bakgrunn, men foreldrene deres lever veldig forskjellige liv. I blokka deres bor det et virvar av mennesker, noen triste, noen rare, noen alminnelige, men ingen like. Dette mangfoldet, også i det muslimske miljøet, blir framstilt med barsk og naturlig selvfølgelighet. Også språket bærer preg av det flerkulturelle miljøet Yoko – og stadig flere ungdommer – vokser opp i.»